Fordypningsoppgave.

Jeg er endelig ferdig med fordypning oppgaven, men er ikke så veldig sikker på meg selv.

Hver gang jeg skal ha fremføringer, spesielt de store blir jeg veldig nervøs, jeg glemmer mye, selv om jeg har et stikkord ark foran meg og blir nervøs når jeg føler lærerne og de andre som ser på helst vil gjøre noe annet enn å høre på meg. Slik føltes det ihvertfall denne gangen.

Jeg har jobbet, jobbet og jobbet med denne oppgaven hver uke i flere måneder nå, og kunne alt i hodet før jeg skulle inn på konferanse rommet og fremføre dette. Jeg var klar.

For det første så var det vanskelig å se Power Pointen min, så jeg ble litt nervøs når jeg ikke kunne støtte meg noe særlig på den. Jeg fikk den ikke opp på skjermen, og når jeg i tillegg ikke kunne se den bak meg ble jeg litt små redd, det var jo tross alt den som skulle hjelpe meg gjennom dette her. Så jeg var glad for at jeg for sikkerhets skyld tok med meg manus.

Jeg synes fremføringen gikk helt greit, som sagt var jeg veldig nervøs og redd for å ødelegge alt for meg selv, men det gikk bra. Jeg kunne nesten alt utenat, men det er ikke det letteste å snakke helt fritt fra manus, så et par ganger måtte jeg jo se ned på arket, for å bekrefte at jeg sa riktig og for å se at jeg ikke hadde hoppet over et punkt. Jeg var veldig fornøyd med temaet jeg hadde valgt, det er noe jeg brenner for og liker å snakke om. Jeg fikk frem de viktigste punktene med vampyrer og viste at dette var noe jeg kunne og brant for. Så i bunn og grunn skulle jeg trodd det skulle gå bedre, i og med at jeg snakket om noe jeg liker.
Det er vanskelig å måtte vurdere seg selv og se hva en gjorde riktig og hva en gjorde galt. Jeg var selvfølgelig fornøyd, men vet at jeg egentlig kan gjøre det mye bedre.

Jeg er fornøyd, nå er det bare opp til deg, Arne Reidar og vurdere meg på din måte. Vær litt snill da. :)

Av denne oppgaven har jeg lært mye. Det å begynne tidlig og jobbe seg fremover og vite hva en skal jobbe med fra begynnelsen av er viktig. Jeg begynte nesten med det samme å lese de bøkene jeg hadde valgt, men viste ikke hva problemformuleringen min skulle være. Det er ikke noe vanskelig å lese bøker, men hvis jeg hadde hatt en anelse om hva problemformuleringen min skulle vært tror jeg det hadde vært mye lettere. Jeg leste alle fire bøkene til Stephenie Meyer på engelsk først, så leste jeg bok 1 på norsk, før jeg leste dem på ny på engelsk. Så jeg kunne alle bøkene ut og inn før jeg begynte skikkelig på oppgaven. Uken før presentasjonen leste jeg bok nummer 1 igjen, for å sjekke at jeg hadde fått med meg alt det viktige og fikset på presentasjonen. Noe annet jeg har lært av dette, er at det er viktig å ta noe du brenner for, eller ihvertfall noe du kjenner til. Da blir alt mye lettere og en stresser ikke fordi en ikke forstår stoffet en snakker om.

Etter dette har jeg bare fått mer lyst til å lese, så lesergleden er på topp for tiden. Kanskje ikke den beste tiden.

Jeg er fornøyd, nå er det bare opp til deg.

Nina Berekvam.