ET DUKKEHJEM

”Et dukkehjem” ble skriven av Henrik Ibsen, og vart utgitt i 1879. Dette årstallet er forbundet med ein litterær periode som blir kalt realismen. Kjenneteikn for denne perioden er at forfattarar tok opp samfunnskritiske spørsmål som ofte dreide seg om familie, arbeid, religion, klasseskiller og forhold mellom kjønn. Sosial tilhørighet var noko som ofte blei tatt opp til debatt.

I Henrik Ibsens novelle ”et dukkehjem” ser eg tydelige teikn på novella blei skriven i denne perioden. Novellas hovedtematikk går gjennom ei kvinne ved namn Nora Helmer som virker som ei typisk husmor slik dei var i denne perioden. Ho er gift med Torvald Helmer. Torvald kaller kona si ofte for ”lerkefugl” noko som eg tolker som om at han ser ned på ho. Ein lerkefugl er ikkje spesielt smart, men allikevel er det et søtt kallenamn.
Handlingen i novella er i korte trekk at Nora og Torvald lever eit tilnærma lik normalt ekteskap. Torvald og Nora er gift og har barn sammen. Dramaet byrjar når Kristine, Noras venninne kommer inn i novella. Hovedtemaer som novella tar opp er pengediskusjonar, ærlighet, grådighet, maktbruk og respekt. Alle disse hovedtemaene kan plasseres inn rekka av i hvilke temaer som ble tatt opp til debatt i realismen.

Eg trur at Ibsen vil og sette problemer under debatt, og eg trur han prøver å få frem kvinnerollen i samfunnet, undertrykkelsen av kvinner. Ein morsom tillegsfakta eg kan legge til til slutt; er at denne novella vart omskriven i Tyskland, då det blei for sterk kost for dei at Nora forlot både mann og barn.

Personleg likar eg denne novella. Eg merkar at den er skriven for over 100 år siden, men eg synes innhaldet er bra, og det imponerar meg stadig at Ibsen tok opp kvinnens rolle, sannsynligvis i eit håp om å bedre situasjonen hennar.