Fordypningsoppgave.

Jeg er endelig ferdig med fordypning oppgaven, men er ikke så veldig sikker på meg selv.

Hver gang jeg skal ha fremføringer, spesielt de store blir jeg veldig nervøs, jeg glemmer mye, selv om jeg har et stikkord ark foran meg og blir nervøs når jeg føler lærerne og de andre som ser på helst vil gjøre noe annet enn å høre på meg. Slik føltes det ihvertfall denne gangen.

Jeg har jobbet, jobbet og jobbet med denne oppgaven hver uke i flere måneder nå, og kunne alt i hodet før jeg skulle inn på konferanse rommet og fremføre dette. Jeg var klar.

For det første så var det vanskelig å se Power Pointen min, så jeg ble litt nervøs når jeg ikke kunne støtte meg noe særlig på den. Jeg fikk den ikke opp på skjermen, og når jeg i tillegg ikke kunne se den bak meg ble jeg litt små redd, det var jo tross alt den som skulle hjelpe meg gjennom dette her. Så jeg var glad for at jeg for sikkerhets skyld tok med meg manus.

Jeg synes fremføringen gikk helt greit, som sagt var jeg veldig nervøs og redd for å ødelegge alt for meg selv, men det gikk bra. Jeg kunne nesten alt utenat, men det er ikke det letteste å snakke helt fritt fra manus, så et par ganger måtte jeg jo se ned på arket, for å bekrefte at jeg sa riktig og for å se at jeg ikke hadde hoppet over et punkt. Jeg var veldig fornøyd med temaet jeg hadde valgt, det er noe jeg brenner for og liker å snakke om. Jeg fikk frem de viktigste punktene med vampyrer og viste at dette var noe jeg kunne og brant for. Så i bunn og grunn skulle jeg trodd det skulle gå bedre, i og med at jeg snakket om noe jeg liker.
Det er vanskelig å måtte vurdere seg selv og se hva en gjorde riktig og hva en gjorde galt. Jeg var selvfølgelig fornøyd, men vet at jeg egentlig kan gjøre det mye bedre.

Jeg er fornøyd, nå er det bare opp til deg, Arne Reidar og vurdere meg på din måte. Vær litt snill da. :)

Av denne oppgaven har jeg lært mye. Det å begynne tidlig og jobbe seg fremover og vite hva en skal jobbe med fra begynnelsen av er viktig. Jeg begynte nesten med det samme å lese de bøkene jeg hadde valgt, men viste ikke hva problemformuleringen min skulle være. Det er ikke noe vanskelig å lese bøker, men hvis jeg hadde hatt en anelse om hva problemformuleringen min skulle vært tror jeg det hadde vært mye lettere. Jeg leste alle fire bøkene til Stephenie Meyer på engelsk først, så leste jeg bok 1 på norsk, før jeg leste dem på ny på engelsk. Så jeg kunne alle bøkene ut og inn før jeg begynte skikkelig på oppgaven. Uken før presentasjonen leste jeg bok nummer 1 igjen, for å sjekke at jeg hadde fått med meg alt det viktige og fikset på presentasjonen. Noe annet jeg har lært av dette, er at det er viktig å ta noe du brenner for, eller ihvertfall noe du kjenner til. Da blir alt mye lettere og en stresser ikke fordi en ikke forstår stoffet en snakker om.

Etter dette har jeg bare fått mer lyst til å lese, så lesergleden er på topp for tiden. Kanskje ikke den beste tiden.

Jeg er fornøyd, nå er det bare opp til deg.

Nina Berekvam.

ET DUKKEHJEM

”Et dukkehjem” ble skriven av Henrik Ibsen, og vart utgitt i 1879. Dette årstallet er forbundet med ein litterær periode som blir kalt realismen. Kjenneteikn for denne perioden er at forfattarar tok opp samfunnskritiske spørsmål som ofte dreide seg om familie, arbeid, religion, klasseskiller og forhold mellom kjønn. Sosial tilhørighet var noko som ofte blei tatt opp til debatt.

I Henrik Ibsens novelle ”et dukkehjem” ser eg tydelige teikn på novella blei skriven i denne perioden. Novellas hovedtematikk går gjennom ei kvinne ved namn Nora Helmer som virker som ei typisk husmor slik dei var i denne perioden. Ho er gift med Torvald Helmer. Torvald kaller kona si ofte for ”lerkefugl” noko som eg tolker som om at han ser ned på ho. Ein lerkefugl er ikkje spesielt smart, men allikevel er det et søtt kallenamn.
Handlingen i novella er i korte trekk at Nora og Torvald lever eit tilnærma lik normalt ekteskap. Torvald og Nora er gift og har barn sammen. Dramaet byrjar når Kristine, Noras venninne kommer inn i novella. Hovedtemaer som novella tar opp er pengediskusjonar, ærlighet, grådighet, maktbruk og respekt. Alle disse hovedtemaene kan plasseres inn rekka av i hvilke temaer som ble tatt opp til debatt i realismen.

Eg trur at Ibsen vil og sette problemer under debatt, og eg trur han prøver å få frem kvinnerollen i samfunnet, undertrykkelsen av kvinner. Ein morsom tillegsfakta eg kan legge til til slutt; er at denne novella vart omskriven i Tyskland, då det blei for sterk kost for dei at Nora forlot både mann og barn.

Personleg likar eg denne novella. Eg merkar at den er skriven for over 100 år siden, men eg synes innhaldet er bra, og det imponerar meg stadig at Ibsen tok opp kvinnens rolle, sannsynligvis i eit håp om å bedre situasjonen hennar.